E-mail
RSS
Hjelp oss med å samle Oslohistoren!
Popsenteret i Oslo går i disse dager ut og etterlyser hjelp fra publikum. Vi ønsker særlig å høre fra folk som vet noe om Oslos spillesteder, dansehalller og møtesteder gjennom tidene. Kanskje du selv vanket på Hit Cavern på Grorud, på Club 68 på Rondo, eller Kassa på Abildsø?Popsenteret i Oslo går i disse dager ut og etterlyser hjelp fra publikum. Vi ønsker særlig å høre fra folk som vet noe om Oslos spillesteder, dansehalller og møtesteder gjennom tidene. Kanskje du selv vanket på Hit Cavern på Grorud, på Club 68 på Rondo, eller Kassa på Abildsø? Eller sitter med bilder, lydopptak eller plakater fra Dophins, Club 7 eller Downtown Key Club? I så fall er vi veldig interessert i å høre fra deg!
Popsenteret har i disse dager gått ut i lokalavisene i Oslo, der vi ber publikum om hjelp til å få et mest mulig komplett bilde av spillesteder og musikkmiljøer i hovedstaden. Du kan bl.a. lese en større artikkel om dette hos Østkantavisa.
Vi vet det er mange som sitter på gode minner fra musikklivet fra Oslo -og som også har håndfaste suvenirer fra denne tiden. Vi håper at vi kan komme i kontakt med så mange av dere som mulig.
Oslo har hatt mange spennende spillesteder opp gjennom årene. På 50-tallet begynte ungdomsklubbene å dukke opp, og ble etter hvert viktige spillesteder for unge Oslomusikere. Det ble nye rock-opptøyer i gatene da Hit Cavern i Stortingsgaten ble lagt ned i 1968, mens Rondo på Skansen ble tilholdsted for klubber som Blue Note Jazzclub, Club 68 og Poppy Club.
“Et sted å være” på Vaterland ble det første okkuperte ungdoms- og kulturhuset i Oslo, mens den nye visebølgen bl.a. vokste ut av Dolphins. Begge deler innvarslet den alternative motkulturen her hjemme.
Det kom etter hvert også mange viktige utenlandske band på besøk. I siste halvdel av 60-tallet spilte band som The Rolling Stones, Hollies, Zombies, Traffic, Yardbirds, The Who, Animals, Swinging Blue Jeans, Small Faces, The Searchers og Them på forskjellige steder rundt om i Oslo. Club 7 ble et viktig sted for utenlandske jazz- og soulmusikere, og holdt det gående helt til Sardine’s ble rockens nye storstue på 80-tallet. Også dette er Popsenteret interessert i å få vite mer om.
Om du selv jobbet på noen av disse stedene, eller sitter på materiale som kan knyttes til dem, er vi veldig interessert i å vite om det. Vi nevner i forbifarten noen av de viktigste stedene:
Metropol, Club Darryll/Zhivago, Penguin Club i Norabakken, Ekebergrestauranten, Studenterkroa i Storgata, Bios/Dolphins, Poppy Club, Rondo, Hit Cavern i Stortingsgaten, Et sted å være (Vaterland skole), Downtown Key Club, Ratz, Renegat, Bygdø sjøbad, Sound City/Aurora, Kassa på Abildsø, Hippieklubben på Simensbråten, Hit Cavern på Grorud.
Som sagt: Om du vanket på noen av disse stedene (eller andre!), er Popsenteret svært interessert i å høre fra deg! Særlig om du i tillegg sitter på materiale som plakater, bilder, programhefter, faklubb-bilder, medlemskort, billetter og mer.
Kanskje noen til og med har lyd- eller filmopptak fra viktige spillesteder i Oslo? Finnes det f.eks. Super 8-filmer fra Ingeniørenes Hus, Poppy Club eller Hit Cavern et sted der ute?
Også nyere og eldre materiale er av interesse. Popsenteret skal gå helt tilbake til 1905, og helt frem til vår egen tid. Også instrumenter, avspillingsutstyr og tekniske landevinninger er av stor interesse!
Du kan kontakte oss ved å skrive til arvid@popsenteret.no eller geir.underdal@popsenteret.no
Oslo Jazzfestivals pris 2008 til Karin Krog
Ella-prisen ble delt ut under konserten med Diana Krall ved Karpedammen søndag 10. august, og ble overrakt av Knut Borge.Ella-prisen deles ut av Oslo jazzfestival til en person som har tjent Oslo-jazzen og Oslo Jazzfestival. Prisen er en skulptur av Ella Fitzgerald skapt av kunstneren Mariann Hazeland. Styret i Oslo Jazzfestival skriver følgende om prisvinneren i sin begrunnelse:
Årets pris går til en person som har stått sentralt i norsk jazzliv gjennom flere årtier. For Oslo jazzfestival står det sentralt å presentere musikk fra hele jazzhistorien, hele spektret av stilarter og bredden i uttrykk som finnes innen jazzen. Å finne en kandidat som dekker hele dette spekteret er umulig. Men årets vinner står nært dette idealet og har bidratt musikalsk med en stor bredde i utrykk og stilarter.
Artisten var den første norske jazzartisten med et tungt internasjonalt gjennombrudd. Etter gjennombruddet har hun stått på scenen på de fleste kontinenter og spilt med sentrale internasjonale artister fra mange deler av verden. Gjennom disse uttrykkene har det allikevel aldri vært tvil om hvem man har hørt. Vi snakker om en artist med særpreg. Hun har også vist romslighet og gått inn i samarbeid med yngre norske musikere og på den måten bringer hun sin erfaring videre.
Bredden og engasjementet i norsk jazzliv er 100 % i Oslo jazzfestivals ånd. Hun er på programmet for årets festival – som for mange av de tidligere festivalene. Nå er det neppe noen stor overraskelse at Oslo Jazzfestival deler ut årets Ella til Karin Krog.
Årets utgave av Oslo Jazzfestival er ellers den 23. i rekken. Festivalen er i dag Oslos eldste musikkfestival, og har sitt utspring i hovedstadens jazzklubber.
Karin Krog har jobbet med noen av verdens største personligheter innen jazzen, og vakte alt i 1955 vakte berettiget oppsikt under jamsessions i Oslo. Hun spilte også på den aller første jazzfestivalen i Molde i 1961 med Kjell Karlsens kvartett. Siden den gang har hun hatt gleden av å spille med navn som Dexter Gordon, Archie Shepp, Niels-Henning Ørsted Pedersen, John Surman, Bjarne Nerem og Palle Mikkelborg.
Alt i 1965 mottok Karin Krog norsk jazzlivs høyeste utmerkelse: Buddy-prisen. Hun har vunnet Spellemannspris ved flere anledninger, har blitt kåret til årets kvinnelige vokalist av European Jazz Federation, og fikk i 1994 som første norske artist utgi plate på det velrenommerte, amerikanske jazzselskapet Verve. Også i Japan har hun hatt en bemerkelsesverdig karriere.
I 1987 startet hun sitt eget plateselskap, Meantime Records, først og fremst for egne gjenutgivelser på CD, men også for nyproduksjoner. Den helt ferske produksjonen “Oslo Calling” er gitt ut på denne etiketten, og får i dag terningkast seks av Aftenpostens efarne jazzskribent Stein Kagge.
I 2007 mottok Karin Krog Anders Jahres Kulturpris, som er Norges største kulturpris. Hun er også innehaver av St. Olavs Orden.
Karin Krog opptrer under Oslo Jazzfestival på Chat Noir, torsdag 14. august, klokken 19. Her får hun selskap av den britiske saksofonisten John Surman, som hun innledet et samarbeid med alt på 70-tallet.
Popsenteret i Oslo gratulerer Karin Krog så mye med prisen.
Foto: Fin Serck-Hansen/promo
Popsenteret jubler for Knutsen & Ludvigsen
Storselgeren til Knutsen & Ludvigsen het Juba Juba (1983), og den inneholdt slagere som Dum og Deilig, Godmorgen Norge og Kanskje Kommer Kongen. Fredag 10. oktober blir det storstilt jubileumskonsert på Sentrum Scene i Oslo. En rekke av Norges mest kjente artister skal nemlig feire at det er 25 år siden Knutsen & Ludvigsen ga ut klassikeren Juba Juba. Popsenteret i Oslo har vært med på å lage et programhefte til begivenheten, der alle inntekter går til UNICEF-prosjektet ”Sammen for barnebøker”.
Blant artistene denne kvelden stiller Arve Tellefsen, Bare Egil Band, Ingrid Olava, Jan Eggum, Kaizers Orchestra, Lars Lillo-Stenberg, Lars Saabye Christensen, Lillebjørn Nilsen, Susanna & the Magical Orchestra, Sølvguttene, Thom Hell, Tom Mathisen, Trond-Viggo Torgersen – og mange til.
- En rekke av landets mest kjente og kjære artister vil fremføre dette fantastiske albumet i sin helhet foran et publikum jeg vil tro kjenner sin besøkelsestid, forteller Erik ”Beatles” Høgvold, som har tatt initiativ til jubileumskonserten.
Og det er uten tvil en imponerende liste med artister som skal hylle Knutsen & Ludvigsen denne kvelden. Blant musikerne som med stor entusiasme skal fremføre låter som Dum & Deilig, God Morgen Norge og Kanskje Kommer Kongen er:
Arve Tellefsen, Bare Egil Band, Gerd Gudding, Ingrid Olava, Jan Eggum, Kaizers Orchestra, Katzenjammer, Kaare Ørnung, Lars Fredrik Beckstrøm, Lars Lillo-Stenberg, Lars Saabye Christensen, Lillebjørn Nilsen, Mannskoret, Nordahl Bruns Pikekor, Rune Gokstad, Siri Nilsen, Susanna & The Magical Orchestra, Sølvguttene, Thom Hell, Tom Mathisen, Trond-Viggo Torgersen, Øystein Bache – og selvfølgelig noen overraskelser.
Kveldens backingband er Nordahl Bruns Orkester, som består av Frank Hammersland, Bjarte Jørgensen, Brynjar Takle Ohr, Jørn Raknes og Vidar Ersfjord.
Albumet Juba Juba ble ellers opprinnelig utgitt i oktober 1983, var produsert av Ole A. Sørli, og passerte til sist 110 000 eksemplarer. Det var den populære duoens syvende album siden debuten i 1970, om vi inkluderer to utgivelser med Bakklandet Bassangforening.
Knutsen & Ludvigsen var populære hos både voksne og barn, og satte uutslettelige spor hos den generasjonen som skulle bli Norges fremste rockmusikere på 80- og 90-tallet. DumDum Boys, Tre Små Kinesere, Astroburger, Israelvis, Pogo Pops, deLillos, Motorpsycho, Gartnerlosjen og Poor Rich Ones er bare noen av artistene som i ettertid har hyllet duoen. Knutsen & Ludvigsen ble belønnet med Spellemannpris for ‘Brunost No Igjæn?’ (1972). Dette var første året prisen ble utdelt
Popsenteret i Oslo vil naturligvis også gjerne være med på jubileet, og har i den anledning hjulpet til med et spesiallagd programhefte for kvelden.
Her finner du bl.a. den komplette diskografien til Knutsen & Ludvigsen, samt faksimiler fra duoens tid som gjesteskribenter i ungdomsbladet Det Nye. Både Knut Nærum og Thomas Hylland Eriksen har skrevet om sitt nære forhold til de to merkelige fyrene i tunnelen.
Knutsen & Ludvigsen har selv bestemt formålet som overskuddet av konserten og salget av programhefter skal gå til: Det er UNICEF-prosjektet ”Sammen for barnebøker”, der UNICEF Madagaskar vil produsere barnebøker på landets eget språk, med lokale forfattere og tegnere. På Madagaskar er nesten halvparten av befolkningen analfabeter.
Knutsen & Ludvigsen vil selv være til stede under hyllestkonserten – i hvert fall i form av sine alter egoer Gustav Lorentzen og Øystein Dolmen.
Og hvem vet – kanskje kommer Kongen også til Sentrum scene? Eller i det minste Det store dyret.
