Selv om det har vært enkelte plateopptak med norske artister i utlandet før desember 1904, regner vi den første grammofoninnspillingen i Kristiania i desember 1904 som “starten på tidsregningen”. Adolf Østbye var den første artisten der ble gjort opprak med, og han får med det en sentral plass i norsk grammofonhistorie. Da de første grammofon-platene kom på markeder i Norge i 1905, var Østbyes innspillinger de mest populære og de som solgte mest.

Gustav Adolf Olsen Østbye var født i Kristiania 31. januar 1868. Han var sønn av fyrbøter Carl Gustav Olsen og Karen Andrea Olsen. De hadde to barn, Adolf og søsteren Fredrikke. I unge år valgte har barberyrket, som han etter noen ar forlot til fordel for skuespilleryrket, for så å vende tilbake til det i sitt siste leveår.

Ifølge forfatteren Rudolf Muus, som omtaler han i boken Kristianias forstadsscener og deres skuespillere (Muus 1924), la man tidlig merke til hans vakre sangstemme. Muus forteller at Østbye hadde veldig lyst til å satse på skuespilleryrket, og i 1889, da han allerede hadde sin egen barbersalong ved Grønland torv, spilte han en rolle i “Han gaar paa kommers” på Victoria Theater. Det var en musikalsk farse i fem akter, der handlingen var lagt til Roskilde, København og omegn i 1850-arene.

Victoria Theater i Akersgaten, som også hadde hatt navnet Askers Etablissement, ble senere ølhallen og basarlokalet Alhambra, populært kalt Ølhambra. Pa dette stedet har det vært mange fornøyelsesetablissementer, og stedet har sa rike tradisjoner at vi må ga litt lenger tilbake i tiden. Conradine Dunker skriver: “I Midten af forrige Aarhundrede var der i Agersgaden en Have ved en aaben Plads og ved siden af Haven med Fasaden vendt mot Agersgaden et Theater. Haven, Pladsen og Theatret til sammen var kaldet Grændsehaven og tilhørte James Collett. Paa dette Theater bleve fra 1760-1799 opførte af og til mange forskjellige Slags Skuespil.” (Bang-Hansen 1961)

Hagen var og skulle være teater for de fornemme, og for private amatørselskaper rekruttert blant de kondisjonerte. I 1801 var det lille teatret blitt for trangt, og en ny bygning ble reist i hagen. Det var her Adolf Østbye i 1889 tok sine første skritt på de skrå bredde. Rester av Victoria Theater har for øvrig eksistert helt opp til var tid. Teatret lå bak Centralteatrets scene og ble benyttet som skuespillergarderober.

I 1891 bodde Adolf Østbye i Aakebergveien 5 i Kristiania, og var barbersvenn på Grønland. Noen år senere giftet han seg med Anna Biermann og fikk sønnene Gothard og Olaf 1896 og 1900. I 1893 forlot han barberyrket og ble revyskuespiller og visesanger på heltid. I 1890-årene opptrådte han på Eldorado i Torggaten. Eldorado (i dag kino) åpnet i 1891 og var først et konsertlokale med plass til 2000 tilhørere. Senere ble det serveringsteater. Det var her revyen “Tutti-Frutti” ble oppført i 1893, den første revysuksess i Norge med 101 fulle hus. I disse omgivelser hadde Adolf Østbye sitt virke som revyskuespiller og visesanger, og ble en kjent og populær artist, særlig blant innbyggerne på Kristianias østkant.

Østbye hørte til artistene som stadig opptrådte på Kristianias forstadsscener og utfartssteder. Det var alminnelig stengning av bylokalene når det ble varmt i været, og skuespillere, sangere og musikere hadde sommerarrangementer i friluft rundt i byens utkant. I tiden rundt århundreskiftet var Østbye med i revyer på sommerteatrene på Nordstrand og Fredriksborg, Fredriksborg Tivoli ved Langviksbukten pa “Ladegaardsøen” (Bygdøy) hadde som regel friluftsforestillinger, idet forestillingene ble spilt oppe på taket av teaterbygningen når det var pent vær, og innendørs når det regnet. Andre kjente utfartssteder var Bygdø Sjøbad, Bygdønæs Bad og Paraplyen konsertpaviljong.

Selv om forstadsteatrene hos der brede publikum skapte interesse for og muligheter til å forstå og ha glede av skuespillerkunst på større teatre, var både Rudolf Rasmussen (bl.a. artistisk direktør på Eldorado under “Tutti-Frutti”-revyen i 1893) og forfatteren Rudolf Muus kritiske til forstadsteatrene. Bare et fåtall av skuespillerne ble virkelig dyktige (Adolf Østbye var uten tvil blant disse). Mange gikk imidlertid til grunne i et vanskelig miljø. Rasmussen hevder i sin erindringsbok (Rasmussen 1935) at mange av direktørene på forstadsteatrene ikke forsto et virkelig folkeforlystelsessteds vesen og karakter. De var ofte mer opptatt av restaurantmiljøet enn av det kunstneriske, og til stadighet var det direktørskifter med store nyinnvielsesfester.

På sommerteatrene Fredriksborg og Nordstrand spilte Adolf Østbye forskjellige Kristiania-typer og avleverte sine replikker og kupletter i den bredeste sjargong. En sommer fikk Nordstrand sommerteater en virkningsfull gratisreklame på en noe eiendommelig måte. Folkevittigheten hadde en gang utstyrt gardistene i byen med klengenavnet “barnepikene”, noe gardistene i høy grad mislikte. De ble derfor rasende da de fikk greie på at Nordstrandsrevyen (trolig en revy av M.B. Landstad) hadde med en scene i revyen der en gardist sitter i en park og passer på en barnevogn.

Dermed gikk de til aksjon. Midt under forestillingen en kveld mens Adolf Østbye sitter som best og småprater med den lille i barnevognen, kommer 12-14 gardister stormende inn, feier kontrollører og den slags brutalt til side, entrer scenen og river distinksjonene av uniformen til den arme Østbye. Deretter gjør de helomvending og forlater lokalet med ro og orden, som om ingen ting skulle ha skjedd.

Sa kom det som måtte komme. Et rettsmøte der gardistene måtte svare for sine handlinger. Det skulle imidlertid bli den mest vellykkede akten i tragikomedien. Da gardistene ble stilt opp på geledd, og “barnepiken” Anna Asmundsen (skuespillerinne med et opplagt komisk talent) i egenskap av vitne skulle inspisere troppen, og om mulig peke ut de mest aggressive elementene, ja da tok komedien over. Rettens håndhevere og andre som overvar inspeksjonen hadde en aldeles umulig oppgave i å holde seg sa alvorlige som omstendighetene krevde. Gardistene fikk skrape, byen lo – og Olaf Gulbransson tegnet. Hva Østbye sa går ikke fram av denne historien som signaturen Jago i Aftenposten lar oss ta del i noen ar senere.

Samme Jago gir også Østbye følgende omtale (Aftenposten, 1943): “Denne, på sitt område geniale kunstner, som etter samtidiges utsagn skulde ha ikke sa lite til felles med selveste Johannes Brun, døde dessverre i en altfor ung alder. Hadde han fatt leve, ville han ganske sikken ha kommet til å stå på nivå med navn som Bernau og Rose i norsk revy. Han var en tid populær over hele landet, takket være grammofonen.”

Vidar Vanberg har i over 20 år arbeidet med norsk lydhistorie. Han har gitt ut en rekke bøker og skrifter om emnet, og arbeider for tiden i Popsenteret med musikk fra perioden 1905-57. Denne teksten er hentet fra boken “Da de første grammofonstjernene sang seg inn i evigheten – Norsk grammofonhistore 100 år” (Nasjonalbiblioteket, 2005). Artikkelen er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.

Fredag 2. oktober slippes lydknuserne Stian Skagen og Kjetil Nernes løs på Fysisk institutt på Universitetet i Oslo. Det er konsertarrangøren Dans for voksne som arrangerer en aften med uvisst resultat og utfall i forbindelse med at Realistforeningen fyller 150 år.

Nernes – gitarist kjent fra støyrockbandet Årabrot – og elektronist Stian Skagen (concept:virus, Ryfylke, Årabrot) er aktuelle med platen Ad Undas, og har i lengre tid utført bråkete eksperimenter i hverandres selskap.

Denne fredagskvelden skal de to utsette både gitarene og elektronikken for superledere, helle flytende nitrogen over utstyret sitt og koke det hele i hop med lyden av dødelig nøytronstråling fra universitetets syklotron mens de samtidig drukner publikum i lydflommen fra en vegg med hissige amper.

- I en elektrisk gitar induserer vibrasjonen i strengene en strøm i pickupene. En pickup består av en permanent magnet med en spole rundt. Hva som skjer når pickupen blir utsatt for en superleder aner vi ikke. Kanskje ingenting, heter det i en uttalelse fra Dans for voksne om behandlingen gitaren skal utsettes for.

De to skal også besøke instituttets syklotron. Dette er en type partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler opp i avsindige hastigheter for blant annet å fremstille supertunge isotoper. Befinner du deg på innsiden av døra mens syklotronen kjører vil du dø som følge av den intense nøytronstrålinga. Om en mikrofon overlever og hva slags lyder syklotronen lager skal det også være mulig å bevitne.

I tillegg blir det også konsert med Snorre Hvamen, som skal spille på noen gamle radioer i RF-kjelleren.

Take off for galskapen er klokken 19.00. Mer info kan du lese her.

Foruten omvisning i Øvingshotellets lokaler blir det musikalske innslag og mulighet for gratis drop-in-øving. GramArt, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Artistforbund samarbeider om å tilby tre workshops til de første besøkende på Øvingshotellet.

Programmet for kvelden er som følger:

Innføring i musikkbransjen med advokat Lars Chr. Fjeldstad
Kl. 18.30 – 19.30
Dette kurset gir deg en innføring i spørsmål rundt kontrakter, bandavtaler og rettigheter til bandnavn også videre. Det blir mulighet for å stille spørsmål til advokaten.

Låtskriver-workshop med Thom Hell
Kl. 18.30 – 19.30
Den Spellmannsprisvinnende popartisten Thom Hell gir deg tips om hvordan skrive låter.
Her kan du få tips og råd om alt fra å hvordan mekke gode komposisjoner, til hvordan skrive bra tekster.

Hvordan bli en bedre liveartist?
Kl. 19.30- 21.00
Alex Møklebust (Seigmen) forteller deg hvordan du kan bli en bedre liveartist bare ved å ta enkle grep. Møklebust vil gi tips og vink om hvordan optimalisere livejobben generelt, samt komme med spesialtips til vokalister og bandet som helhet. Spiller du i band, kan du melde på hele bandet ditt og spille live på en scene.

Arrangementet er gratis. For ytterligere informasjon og påmelding, gå inn på ovingshotellet.no.

Fredag 18. september er datoen for årets kulturnatt. Da blir det nattåpne museer, gallerier, kinoer, dansestudioer, biblioteker – og alt er gratis!

Kvelden starter med stort kulturnattshow i Spikersuppa kl. 18.00. Utover kvelden er det mulig å få med seg magisk kulturnatt på Deichman, offisiell åpning av Øvingshotellet, Høstutstillingen, samba på Operaen, 50-tallsvri på Nasjonalbiblioteket, Wet Sounds på Tøyenbadet.

Vi nevner også konserter med Petter Carlsen på Friends Fair Trade i Storgata, Gunhild Seim & Time Jungle på Mir, Halles Komet på Nasjonal Jazzscene og Valkyrien Allstars på Vigeland-museet. For å nevne noe. Og selvsagt blir det mulig å møte både ordfører Fabian Stang og byrådsleder Erling Lae på sine egne kontorer.

Fullt program finner du her.

I dag – på Joachim Nielsens bursdag – feires gullplate for over 20 000 solgte eksemplarer av hyllestskiva til Nielsen: “Det beste til meg og mine venner” fra 2005. Det blir festivitas og overrekkelse av gullplater til alle de 50 bandene som deltok kl. 19.00 i Joachim Nielsens Gang, som ligger ved Det Åpne Teater på Grønland. Blant artistene som bidro på denne utgivelsen finner vi blant andre Turboneger, deLillos, Gluecifer, Tungtvann og The Cumshots. Inntektene går til Regnskogfondet.

Platebutikken og medutgiver Big Dipper har for øvrig ryddet i kjelleren og funnet et par esker av digipackutgaven av denne platen, en utgave som kun ble trykket i 1000 eks. og som raskt ble revet ut av hyllene. I dag er det altså mulig å sikre seg en kopi av denne.

Joachim Nielsen dannet Jokke & Valentinerne i 1982, og gikk bort i 2000 – bare 36 år gammel.

En skal være forsiktig med å orientere livet etter det en absolutt ikke har lyst til å bli. Hvis du, for å ta et eksempel som tenåring var fast bestemt på å være punker resten av livet, kan du være sikker på at du nå har endt opp som byråkrat i det offentlige, med kone, barn og stasjonsvogn.

Var du en av de som aldri skulle klippe håret, eller skifte ut slengbuksene og kaftanpelsen, kan du banne på at du sitter der med hår som en playmobilfigur, og dress med fint snitt i et møterom med andre som ser helt like ut.

Så tar du deg en tur på en konsert i ny og ne med gamle helter, sånn for å prise ungdommens idealer. På scenen står en gjeng med gubber langt inn i geriatriens korridorer, som synger gamle sanger om hvor kjedelig voksne folk er. Eller så befolkes kanskje scenen av en dratt og sliten visesanger som synger utsvevende om LSD og marihuana, men som ikke har ruset seg på annet enn blodfortynnende midler, antabus og astmamedisiner de siste ti årene. Eller så ser du på en gammel raddis som er blitt millionær og konservativ med årene.

Svake mennesker

En artist som bekrefter regelen om at en blir det en absolutt ikke har lyst til å bli, men på en uvant måte, er Gry Jannicke Jarlum. Hun var best kjent som Jannicke tidlig i karrieren, og J-Diva de senere årene.

Jannicke startet å opptre i Sverige, der hun bodde store deler av barndommen. Hun vant en talentkonkurranse i 1978, da hun var 16 år gammel, fikk seks tilbud om platekontrakt, noe moren avslo for henne, hun var ung mente moren.

Jannickes gjennombrudd kom derfor ikke før enn tre år senere, i Norge, da hun med debutsingelen ”Svake mennesker” fikk en hit som lå på førsteplass på hitlistene i mer enn tre måneder og solgte over 30 000 eksemplarer. Albumet som singelen kom fra, Min Stil, solgte over 100 000. For pengene kjøpte Jannicke seg en dagligvarebutikk på Hamar, som ble et kultsted for fansen.

Avholds new wave-dronning

Jannicke så ut som en new wave-dronning. Kledd i svart, med svart eyeliner og blond hår, kunne hun godt vært tatt ut av en av de hippe unge gruppene fra England eller USA. Utseendemessig brøt hun totalt med hvordan kommersielle popartister i Norge så ut i 1979. Musikalsk var plata rimelig streit rock, men med et snev av reggae i den første singelutgivelsen. Men det var ikke i musikken opprøret lå, det fant en i budskapet.

Og budskapet i Svake mennesker var at en ikke bør røyke og drikke. Teksten er så streng at den kunne vært forfattet av et medlem i en avholdslosje. Her kommer en kort analyse av teksten:

1. Hvis du røyker og drikker er du lite kul. Samtidig har folk som er avholds stil:

Ja, du dummer deg ut sånn som du gjør
(…)
Du blir gulere for hver dag som går
(…)
Oh du, du stinker, jeg sier
Oh du, du stinker
Ser ut som faen
Med sigaretten i munn
(…)
Se på meg
Det er jeg som har stil og karakter

2. Hvis du røyker og drikker, gjør du det fordi du er svak sosialt, og gir etter for sosialt press:

Du svake menneske
Hvorfor er du så svak?
Hvorfor er du så svak?

(…)

Kom ikke her og fortelle meg at du begynte for at det var godt, nei
Nei, du begynte for at alle andre gjorde det
Du er svak og tør ikke si nei
Og svak er stemplet fra meg

(…)
Hvorfor skulle ikke du?
Alle andre gjør det

3. Og hvis du fortsetter å røyke og drikke ender du opp med å bli som alle andre:

Er presis som alle andre jeg kjenner
(…)
Du er jo presis som alle andre
(…)
Pass deg!
Så ikke du blir en av dem

Intetkjønn

Men Jannicke nøyde seg ikke med å kritisere folks hang til rusmidler. To år etter Min stil ga Jannicke ut Draculas datter, et album som solgte om lag en fjerdedel av Jannickes første. På denne platen fikk også bifile og seksuelt utsvevende passet sitt påskrevet i låta ”Intetkjønn”.

I og med at mange sikkert har glemt denne gjengir jeg teksten i helhet her:

”Intetkjønn”

Nå er det på mote å væra homo
Alle jenter blir nå lesbiske
er vi i ferd med å bli et intetkjønn
på grunn av dette jævla motepresset?
må vi følge med?
må vi følge med?
må vi følge med?
må vi følge med?

Så er det noe annet jeg ikke aksepterer
at folk er sammen med alle
samme hvor og når og hvem det er med
hvor mange og hvilket kjønn det er med
må vi følge med?
følge med?
må vi følge med?
må vi følge med?

Hva er det som skjer med denne verden
Finnes det egentlig noen vei tilbake?
Det fine som skal være mellom, mellom to mennesker
er nå blitt borte med tiden

må vi følge med?
må vi det?
må vi følge med?
må vi det?
må vi det?
må vi følge med?

HOMO-BØLGE

I et intervju i VG, trykket 18. november 1982, i anledning at Draculas datter snart skulle lanseres, uttalte Jannicke følgende: ”Flere av venninnene mine er blitt lesbiske og jeg har møtt folk som sier de er blitt bifile fordi de ikke tør annet, på grunn av at det er mote. Det kan jo ende opp med at alle blir sånn til slutt”. I oppslaget ser Jannicke oppriktig bekymret ut under overskriften ”Jannicke mot HOMO-BØLGE”.

Bunnlinjen i Jannikes budskap var dermed knallhardt: Ikke røyke, ikke drikke, ikke pule, i hvert fall ikke med hvem som helst, hvor som helst, eller når som helst.

Når hun da på toppen begynte med butikkvirksomhet, var hun som leksikondefinisjonen på en kalvinist eller pietistisk protestant, hun var en hel liten indremisjonsforening i punkhabitt.

Et barn av sin tid

En skulle tro at Jannicke var ganske alene om å kombinere det å være punker utenpå, med et budskap om at en ikke skal drikke, røyke eller pule. Men faktisk hadde en rekke brødre og søstre i ånden i det som ble kalt straight edge rock.

Straight edge var punk der volumet var skrudd opp enda høyere, der tempoet enda mer manisk og stilen aggressivere enn i vanlig punk. Så musikalsk hadde nok Jannicke lite til felles med straight edge punken, men ellers er det forbausende store fellestrekk mellom Jannicke og straight edge punkerene.

Jannicke debuterte for det første i takt med straight edge punken. For 1981 var ikke bare året da Jannicke slo igjennom med ”Svake mennesker”, det var også året da Minor Threat ga ut de to låtene som definerte genren straight edge: ”Straight Edge” og ”Out of Step (With the World)”. Den sistenevnte av disse hadde følgende tekst i første vers:

(I) Don’t smoke
Don’t drink
Don’t fuck
At least I can fucking think

I de tre første linjer oppsummerer Minor Threat innholdet i straight edgefilosofien, og samtidig også meningsinnholdet i ”Svake mennesker” og ”Intetkjønn”.

Opprør mot opprøret

En annen kjensgjerning er at Jannicke ble født riktig år for å være straight edger. I følge Hamelman var en typisk straight edger mellom 16 og 21 år gammel. I 1981 ville det si at disse punkerne var født en gang i mellom 1960 og 1965. Jannicke var født i 1962. Det er som Jannicke og Minor Threat var barn av den samme tidsånden og beskrev den samme virkeligheten. Hva var det som hadde skjedd?

Jo, verden hadde allerede vært gjennom flere generasjoner av rock. 50-tallsrocken var protestmusikk. Siden utviklet denne seg, via omveier, utover 1970-tallet til kjedelig stadionrock. Punken som kom i 1976 ble så et opprør mot stadionrocken. Gjennom hardcore punk ble musikken og miljøet mye hardere i kantene, en mer ensporet politisk og svartkledd utgave av punken.

Samtidig fløt hard core punken over av drikking, dop og tilfeldig sex. Straight edge-punken ble et opprør mot dette. Et opprør mot opprøret.

Kyskhet, avhold og punkrock

Dermed endte en opp med en rock, hvis budskap var det motsatte av all tidligere rock. Rockens krav om frigjort livsstil med sex, drugs og rock’n roll ble erstattet av et krav om kyskhet, avhold og punkrock.

Jannickes bakgrunn har visse paralleller med dette. Jannicke fortalte i et intervju med Ravi i NRKs TV-serie om landeplager at hun var barn av kunstnere, hun var vant til å gå i et miljø av bohemer, folk som drakk og levde frigjort. Samtidig lå hennes venner rundt med folk av samme kjønn, og det er rimelig å anta at de røkte og drakk, som ungdommer flest.

For Jannicke ble det dermed et naturlig opprør å stille krav om selvkontroll. For kjernen, både i ”Svake mennesker” og ”Intetkjønn”, samt i tekstene i de klassiske straight edge-låtene, er frihet vunnet gjennom selvkontroll.

Opprørstrangen som forsvant

Hva skjedde så med de klassiske straight edgerne? Holdt de seg edru og seksuelt avholdende livet ut? Neppe. Det var ikke tilfeldig at den vanlige aldersgruppen for straight edgere var 16 til 21 år. For i USA var det 21 års aldersgrense for å drikke.

Som 21-åringer var ungdommene blitt gamle nok til det var lov til å drikke, og det pubertale drikkepresset fra jevnaldrende forsvant. Årsaken til opprørstrangen ble borte, ungdommene fikk mindre behov for å være avholdende, og mange av dem begynte både å drikke, og røyke.

Det seksuelle avholdet i straight edge-kulturen henger sammen med at en i USA har en annen kultur rundt seksualitet før ekteskapet, der sex før ekteskapet fascinerende nok både er tabubelagt og nærmest institusjonalisert.

I USA har ekteskapets ramme som det som gjør sex moralsk og riktig holdt seg så bra at filmer om menn som skal slå seg løs en siste gang med strippere og prostituerte kvelden før ringene utveksles i kirken, er blitt en egen genre.

Straight edgerne svikter

Samtidig er det slik at sex før ekteskap dermed blir nærmest en naturlig del av ungdommelig opprør. Det er ikke tilfeldig at prosjekter som ”the silver ring thing”, et statsstøttet prosjekt der amerikanske ungdommer lovet på tro og ære å holde seg jomfruelige til bryllupsnatta, viste seg å skjære seg med god margin.

Det at sex før ekteskap er slik et tabu gjør det nærmest til en prestasjonsidrett for mange unge amerikanere. Bare skru på hvilken som helst amerikansk situasjonskomedie, der familier er aktører. Stevnemøter og sex før ekteskapet er før eller siden temaet i dem alle.

Når så straight edgerne kom til en alder da det gruppepresset rundt sex før ekteskapet avtok, rett og slett fordi folk begynte å gifte seg rundt dem, ble brått sexen mindre maktpåliggende å holde seg unna, akkurat som alkoholen. Og straight edgerne begynte både å drikke, røyke og pule, som alle andre.

Jannicke drikker, jeg sier

Hvordan gikk det så med Janicke? Jeg nevnte innledningsvis at en kan være temmelig sikker på at det en forakter mest som tenåring, og virkelig ikke skal bli, det er omtrent det en ender opp med som voksen. Og Jannicke var ikke noe unntak. I årene etter Draculas datter var Jannike etter eget utsagn ikke avholds lenger. Hun røkte, mer eller mindre målrettet i følge samtidige intervjuer, for å få en mer sjelfull stemme. Og dette fortsatte hun med videre. I et intervju med Dagbladet 29. april 2005 fortalte hun at ” Jeg røyker så mye at jeg vurderer å slutte.”

Hun begynte å drikke alkohol også, som alle andre også. Til og med en fyllekjøring var hun med på i 1989. I det før nevnte intervjuet i Dagbladet mimret hun: ”Vi krasjet med en haug med biler i Oslo midt på natta.”

Jannicke blir J-Diva

Men også de puritanske seksuelle idealene forlot Jannicke. Men hvor langt Jannicke var gått i motsatt retning fikk ikke Norge sett før enn Jannicke var hovedperson i en realityserie på NRK TV, i ”Koht V.S. J-Diva” i 2002.

Serien kom i anledning av hennes platelansering noen få måneder tidligere, der hun som artisten J-Diva samtidig ga ut tre plater, i tre ulike genre. På scenen under releasepartyet på Smuget stod en dragartist, altså en homse i dameklær, og var konferansier. J-Diva entret scenen i en scenehabitt tilsynelatende kjøpt på en spesialbutikk for fetisjklær. Kort tid i forveien hadde hun forsøkt å lansere en musikkvideo til tittellåten til en av platene, Sex Me.

Videoen var drøy kost, J-Diva hadde med BH som spyd foran brystvortene, hun leide en mann og en dame i naglehalsbånd, og det var kyssing og slikking på kryss og tvers av kjønnsskillelinjene.

SJOKK-VIDEO

VG, Norges største avis omtalte videoen som en “SJOKK- VIDEO”. Videoen ble nektet vist på noen av musikkanalene på TV, heller ikke NRK eller TV2 ville vise videoen, fordi de hevdet at den var for seksuelt provokativ.

Men på tross av dette, eller snarere på grunn av dette blir videoen sett av 60 000 mennesker på VGs nett-TV, noe som da var ny seerrekord for VGs TV-satsing på nett.

I samtidige intervjuer stod Jannicke fram i kjapp rekkefølge, både som bifil og singel, men med mange elskere. Alle krav om monogami, heterofili og avhold var tilsynelatende glemt. Hennes behov for å distansere seg fra bifili og tilfeldig sex var gått tapt på veien, antageligvis i takt med at gamle venner giftet seg i heterofile ekteskap.

Dessverre ble ikke Jannickes nye image en kommersiell suksess. I Asbjørn Bakkes nå klassiske anmeldelse av de tre nye platene, trykt i Aftenposten, ble Jannicke omtalt som en ”overopphetet 40-årig nymfoman” og musikken ble beskrevet som ”’sexy’ på pornoens mekaniske og tilgjorte måte..” Overskriften var ”Kjedelig sex-maraton med Jannicke”, og de tre platene fikk terningkast fem, til sammen.

Gamle sanger om igjen

Men Jannicke reiste seg igjen etter slagene. I ettertid av lanseringen som J-Diva har hun gradvis gått tilbake til bare å bli Jannicke igjen. Hun spiller på sin egen kjendisfaktor i TV-serier, politikk, avisoppslag og reklame. Hun ble intervjuet som røyker da den nye røykeloven ble debattert, hun har vært med på Robinsonekspedisjonen, og er en flittig benyttet del av en stadig større, og stadig mer fargerik pallett av norske B-kjendiser.

Og endelig, de siste årene har hun også opptrådt ved en rekke arrangementer som priser 1980-tallet. Der har hun spilt de gamle sangene om igjen. Igjen går hun på scenen for å advare mot røyking og alkohol, og seksuell frigjorthet. Men denne gangen som en åpen bifil røyker, som ikke sier nei takk til en dram i godt selskap, av, for eksempel, en sine mange elskere.

Livet kan være lunefullt, men noen ting er som sagt sikkert: Det du absolutt ikke skal bli som tenåring, det blir du, ganske så sikkert.

Foto: j-diva/gallery (presse/ikke angitt fotograf).

Bjørn Hatterud er frilansskribent.

Rogaland fylke har fått sitt eget musikkleksikon på nett. Rogalyd er navnet på tjenesten, som er et samarbeid mellom Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus og Stavanger Aftenblad.

Musikk- og filmbiblioteket på Sølvberget er blant landets mest moderne, og har i flere arbeidet med å dokumentere og formidle lokal pop- og rockhistorie i Rogaland. Rogalyd-prosjektet, der Sølvberget har skrevet de 50 første artiklene til musikkleksikonet. Den tekniske løsningen er arbeidet frem i samarbeid av Stavanger Aftenblad i samarbeid med Sølvberget.

Roagalyd ble lansert tidligere i år, med musikere og grupper som sentrale leverandører saman med de musikkfaglige miljøene på Sølvberget og i Stavanger Aftenblad. Sistnevnte tilbyr blant annet Månedens konsert i lydform, i skrivende stund er det et opptak med Syme som ligger ute. Nå i høst skal Musikkbiblioteket digitalisere all musikk fra Rogaland som ikke er tilgjengelig på CD. De involverte ber derfor om hjelp til å komplettere oversikten over plater og kassetter med artister fra fylket.

Planen er at tjenesten skal knyttes sammen med nettsiden til Rockheim, i følge Roagalyd.

Rogalyd finner du her.

Foto: Cloroform (Joakim Drageland Isaksen/presse).

For femte gang kan kulturfestivalen Afrikan History Week feire mangfoldet i den afrikanske kulturen og invitere til seminarer, konserter, poesikveld, kvinnekveld, filmvisninger, ungdomsdag og barnefest i Oslo mellom 2. og 6. september. Det skjer på Cosmopolite på Torshov. Under Afrikan History Week 2009 kommer over 30 nasjonale og internasjonale artister til å innta scenen. Festivalen er den eneste av sitt slag i Skandianavia.

Største trekkplaster i år er nok den britiske Jamaica-fødte poeten og Grammy-nominerte Linton Kwesi Johnson.

Ellers kommer blant andre amerikanske Scratch (tidligere medlem i The Roots) og singer/songwriter Mélissa Laveaux med bakgrunn fra Haiti. Reggae-artisten og aktivisten Macka. B. har åpningskonserten i morgen kveld kl. 20.00 på Soria Moria. For mer info: www.afrikanhistoryweek.com