Tutti Frutti

Tutti Frutti

Det hadde vært en forholdsvis lang pause innen revybransjen i Norge da Hans Wiers- Jenssens “Tutti Frutti” kom i 1893. I 1892 hadde legendariske Rulle Rasmussen, artistisk leder av Eldoradoteatret i Kristiania, fått det for seg at han ville løfte det kunstneriske nivået og gjøre Eldorado til et forlystelsesetablissement av europeisk standard. Han mente at en god revy, det var det tiden og stedet trengte. Han henvendte seg til Hans Wiers-Jenssen, og lokket med en hel bunke med de nyeste melodiene fra det europeiske forlystelsesmarked.

La oss høre hvordan Wiers-Jenssen tenkte videre: “En rød traad maatte findes, et skelet og stativ laves, en logisk knaggrække, hvorpaa figurer og viser kunde hænge. Ikke fastere end at de kunde tages ned igjen, og nye hænges i stedet, men dog saa fast, at der blev holdning i det. Og saa sa jeg i replikker og sang i viser, hvad der laa mig paa sinde,- sa min mening om mangt og meget, gjorde litt gjøn med diverse, som havde ærgret mig, og som jeg syntes fortjente en snert. Sa paa min maate min mening”.

Det var så visst mye å ta av. Embedsansettelser som hadde satt sinnet i kok blant Kristianias befolkning, barnslige sprell i “Yngre konservatives forening”, krampaktige unionsfenomener, og en kanon som gikk i vannet. Verket ble skrevet, prøvene begynte, og de beste underholdningskrefter var på plass. Bernt Johannessen, Harald Otto og Hilda Fredriksen bekledte hovedroller, og Theodor Løvstad var kapellmester. I Wiers-Jenssen nærvær trøstet han orkestret med følgende: “Om fjaskoen bringer etablissementet til at gaa fallit, I har dog tre maaneders gage sikret”. Det ble en uforglemmelig premiere. Alt slo an. Revyen trakk 101 fulle hus i et lokale som rommet 2000 publikummere.

I ettertid kunne Wiers-Jenssen reflektere over suksessen: “Tutti-Frutti som skapte saa megen glæde, den satte en uavtvættelig skjændselsplet paa mig. Siden den dag har jeg med rette, efter norsk lov og ret, været regnet som literær ‘minderwehrtig’. Utenfor laug og fag. I et pent og kultiveret selskab blev der engang holdt en tale for mig. I den forekom følgende ord: helt fra den dag da De traadte frem med ‘Tutti Frutti’, som jeg tænker, De mer end en gang har angret dypt paa!… De øvrige medlemmer i selskabet saa beskjæmmet bort: Tænk saan en taktløshet, nævne strikke i hængt mands hus!”

Melodier fra Tutti-Frutti-revyen skal ha blitt innspilt på fonografrull i 1890-årene. De nevnte sentrale aktørene i stykket, Hauk Aabels svigerfar Bernt Johannessen, Harald Otto og Hilda Fredriksen kan vi lytte til den dag i dag. De har alle gjort grammofoninnspillinger.

Etter “Tutti Frutti” fulgte folkekomedien “Ola Lia” med Hauk Aabel i hovedrollen (1904). Nok en suksess, som det ble snakket om og sunget fra i tiår etterpå.

Melodiene fra “Ola Lia” ble spilt inn på grammofon, og Hauk Aabel ble den tidens popartist. I ettertid huskes han først og fremst som skuespiller, og ikke minst fra å lese den udødelige Christian Krogh-historien “Isen over Mjøsa”.

Foto: Hauk Aabel, Ola-Lia (Wikipedia, public domain)