Trekkspillkonkurransene

Trekkspillkonkurransene

Året er 1908. En dag på ettersommeren i Storgata i Kristiania. Mange hadde samlet seg foran vinduet til musikkhandler William Johnsen (senere Wiliam Farre). Folk sto som sild i tønne foran vinduet. Hva var det som skjedde? Det var umulig å komme inntil for å se.

Så kom det opp en lapp i vinduet: Alle billetter til Konkurrancen er udsolgt! Folk trakk seg nølende tilbake. Etter hvert kunne alle se plakaten:

Stor Trækspilkonkurrance

I Folkets Hus Store Sal
Førstk. Søndag Kl. 8 præcis
Der konkureres i 3 klasser – Store Præmier!
Stor Deltagelse! Sølvpokaler og Medallier!!!
Dommere: musikkhandler William Johnsen og Brigademusiker Gundersen
Utenfor Konkurranse Gæsteoptræden af den italienske Trækspilprofessionist
Sebastian di Zasso
Som spiller og synger i Italiensk Nationaldragt
Non plus ultra!!

Kvelden er der. Det er stuvende fult overalt. Sal og galleri summer og dirrer av spenning. Arrangøren William Beck viser seg. Det hele er i gang…

Så kommer han. Jakke og knebukser av sort vadmel, på hodet en bredbremmet sort filthatt med en lang grønn fjær i. Nedover hattebremmen dingler en sløyfe av gule og røde bånd. Sandalene av dyrehud holdes fast av røde og grønne bånd surret utenpå de hvite strømpene. Liten som han var virket han nesten som en dekorativ dukkemann. Sebastian di Zasso hadde entret scenen, og heltetenoren dro til med ”Santa Lucia”, mens han samtidig trakterte belgen med en artistisk svung. Så var det da også et 3 raders durspill med 36 basser – fra Paolo Rogledi Stradella…

Slik var settingen ved den første store trekkspillkonkurransen i Norge. På rekke og rad etter di Zasso fulgte de konkurrerende norske trekkspillerne: Gotthard Erichsen, broren Henry Erichsen, sukkertøybaker Peder Pedersen og bruskjører Robert Thoresen. Selv om Gottthard la hele sin sjel i belgføringen, strakk på halsen og nikket med hodet i takt med musikken, ble det bare 3. plass. Peder Pedersen vant klasse 1, foran Thoresen og Gotthard Erichsen. Det hører også med til historien at di Zasso fikk en ærespremie i gull.

I årene som fulgte skulle det bli mange muligheter til å vinne store konkurranser og fylle en premiehylle med pokaler. Konserter ble arrangert i Kristiania med tusener av tilhørere. Publikum hadde hørt sine favorittinnspillinger på plate, og det ble ropt: ”Ta Lokker’n a Gotthard, ta Lokkern!”. Det fortelles at det til en konsert som Gotthard Erichsen & Co holdt i Birkelunden på Grünerløkka i Kristiania var mellom 10.000 og 20.000 tilhørere. Samtidig spilte en av den tiden kjente fiolinister i Brødrene Hals Konsertlokale for 18-20 tilhørere. Fiolinisten kan du lese side opp og side ned om i et hvert norsk musikkleksikon. Gotthard Erichsen var ikke å finne i noe musikkleksikon opp til våre dager. En skjebne ha delte med de fleste av populærartistene, enten de var trekkspillere eller kjente slagersangere.

En konsert som også må nevnes er Kongekonserten i 1917. Den ble kalt for den største begivenheten i trekkspillets historie i Norge da den ble gjennomført 17. oktober 1917 i Logens store sal i Kristiania. Det var Christian Liebak, Hans Erichsen, Hartvig Kristoffersen og svenske Wilgot Malmquist som ga konserten.

”Sværta” (Morgenposten, en gang Norges største avis) skrev følgende noen dager før konserten:

”Trekkspillkonserten torsdag kveld i Logens Store Sal blir sikkert en festlig stund. ..alle vet at trekkspillet låter godt en sommerkveld ute på fjorden eller rundt St. Hansbålet. De fire konsertgiverne, som skal være meget flinke, vil nå vise at det er et morsomt instrument å høre innendørs. Kongen med følge vil høre konserten. De fortjener også en liten oppmuntring de unge menn, som vil slå et slag for god norsk folkelig musikk”.

Konserten ble en suksess, Kongen Haakon og Dronning Maud var tilstede, og Logen var fylt til siste plass. Kristoffersen spilte bl.a ”Dikter og Bonde” og Liebak spilte Keler-Bela Ouvertyre. Sammen spilte trekkspillerne ”Under Stjernebanneret” til publikums store begeistring.

Pressen skrev: ”I går rykket trekkspillet inn i selveste Logens Store Sal, hvor byens vise råd og så mange av musikkens dyrkere har vist sine beste egenskaper. Det var Christian Liebak, Hans Erichsen, Hartvig Kristoffersen og den svenske trekkspiller Wilgot Malmquist som bante veien for det instrument som kanskje foraktes av dem som har lært å hakke en eller annen pianomelodi”.

Liebak, Kristoffersen og Hans Erichsen ble senere invitert til slottet for å spille til dans ved Droning Mauds gebursdag. De fire Kongekonsert-trekkspillerne fulgte opp med flere konserter i hovedstaden, bl.a assistert av den beste kvinnelige trekkspilleren på den tiden, Dorthe Johansen. I Cirkus Verdensteater ville bifallet aldri gi seg, og publikum måtte til slutt skyves ut av lokalet.

Ill: Henry Erchsen, faksimile fra Rytme, 1942.

Kilder:
Vidar Vanberg: Norsk trekkspillhistorie. Upublisert manus.
Vidar Vanberg: Norges første trekkspillkonge – Carl Mathisen. Oslo 1990.
Bladet Rytme. Flere numre 1942-45.