Var det slik det foregikk?

Var det slik det foregikk?

Året er 1904. Det er en sen høstdag i Kristiania, en by hvor teater-, musikk- og revylivet blomstrer som aldri før. På Centralteatret har Hauk Aabel fulgt opp suksessen fra “Erotik”, og er mer populær enn noen gang i revyen “Ola Lia”. På Nationaltheatret er Johanne Dybwad midtpunktet. Også på Eldorado, der Fahlstrøms Theater holder til, er det full aktivitet. Om noen dager, 30. oktober, skal Hugo Hermansen åpne Norges første faste kino i Stortingsgt.12, et tidligere butikklokale med plass for hundre mennesker.

I er adskillig mindre lokale ved Stortorvet, nærmere bestemt Torvet 5, går Johan fram og tilbake i kontor- og forretningslokalet. Han er nettopp ferdig med dagens
lyskopiering. Lyskopieringen har blitt langt lettere nå etter at det ble unødvendig med de tunge fjærtrykksrammene. Moderne metoder med 18 ampere buelamper har ført til at en kopi kan tas på en halv time. Johan har imidlertid andre tanker i hodet i øyeblikket enn lyskopiering. Det er brevet han tenker på. Brevet fra The Gramophone Company’s kontor i København. Endelig har de funnet ut at det bor skje noe i Norge også. Det var nok forlydender fra Frankrike om ar Pathé ville komme for a gjøre opptak i Norge, som hadde fått fart i sakene.

Det er kaldt ute. Johan kaster et blikk inn mot Stortorvet. En av hestedrosjene som er stasjonert på torvet kjører av gårde med to personer. Vognmannen trekker opp jakkekraven, samtidig som hesten vrinsker i ubehag i det sure været. Broren Gudmund stikker hodet inn i det trange forretnings- og kontorlokalet og roper: “Stengetid!” Johan går mot kassaapparatet og begynner å telle opp dagens beholdning. Hadde det ikke vært for salg av en lirekasse og noen lyskopier, ville det vært smått stell. Mon tro omsetningen vil ta seg opp med salg av grammofonplater med norske kunstnere? Kanskje agenturet ikke er så dumt likevel? Men hvem skal være med på den første innspillingen i Kristiania?

Mange tanker flyr gjennom hodet til Johan idet han setter seg ned borte ved et av vinduene. Han tar fram brevet igjen og leser det en gang til. “Sørg for å kontakte kjente kunstnere som er populære hos folk flest. Repertoaret bør være både seriøse sanger, folkeviser og viser med humør. Få også med kunstnere som kan lese inn noen morsomme historier. Send oss forslag og noen opplysninger innen 1. november! Det vil bli gjort nærmere 100 opptak hvis alt går etter programmet.”

Johan kremter: “Du Gudmund! Skal tro det er mulig å få med noen av de kjente skuespillerne på dette?” Gudmund ser på broren og sier litt oppgitt: “Det blir vanskelig, det kan jeg si med en gang. Ingen har tro på dette, de tror grammofonen nærmest er et leketøy!” “Enn om vi får med oss Jens Berntsen, han har gjort innspillinger i København. Han kan sikkert overtale Halfdan Rode. Ja, kanskje også Thorvald Lammers?” Gudmund stryker hånden over en av fonografene på disken: “Du far prøve. Kanskje du kan ta en tur opp på Sagene i morgen. Det er forestilling på Nordre med både Oscar Lerdahl og Adolf Østbye. Jeg kan tenke meg de blir med. Populære er de jo der oppe. Du leste vel hva Rudolf Muus skrev i avisen i forrige uke. Stor suksess…. Hva het nå den visesangersken?” “Hun som sang sammen med Lerdahl?” “Ja nettopp.” “Var det ikke Agnes Haglund hun het?”
“Prøv henne også.”

Johan bretter sammen brevet. Han får det plutselig travelt. “Du, jeg stikker bort til Østbye med en gang! Han bor borte ved Schous plass.” Ti minutter senere står Johan Johnsen utenfor porten til Schous plass 7. Han går opp trappa og finner skiltet “Gustav Adolf Østbye”. Det er kona Anna som åpner, og Johan Johnsen spør idet han løfter på hatten: “Er Adolf Østbye inne?” Jo, han var da det.

Østbye kommer ut i gangen og ser gjenkjennende og spørrende på jevnaldrende Johan Johnsen. “Ja, det gjelder en henvendelse fra København.” Østbye får historien, og ser litt betenkt ut. Han har allerede lang erfaring med fonografopptak, uten at det har gitt så mye klingende mynt tilbake. “Jo, det kunne da være artig, men…” Johan Johnsen skyter raskt inn: “De kan påregne et honorar pr. sang eller historie som spilles inn, og De kan bli enda mer populær når grammofonplatene kommer. Rykter fra Sverige forteller om at de som sang inn viser fra Gluntarne både har vunnet popularitet og fått kontrakt på flere opptak.”

To små gutter stikker hodet fram bak Anna Østbye idet Adolf Østbye bestemmer seg. Han blir med. Johan Johnsen går lettet hjemover. Ikke nok med at Østbye blir med. Han har lovet å snakke med Oscar Lerdahl, Carl Mathisen og Agnes Haglund etter forestillingen på Nordre i morgen.

I løpet av uken hadde Johan Johnsen en samtale med Jens Berntsen, som lover å snakke med både Thorvald Lammers og Halfdan Rode. Selv hadde han ikke anledning til å være med. På Fahlstrøms Theater skal temperamentsfulle Gabrielle Bidenkap og Nathalie Hansen være med i operetten “Madame Augots datter”. Jeg spør begge, tenkte Johan. Han var særlig spent på hva Nathalie Hansen ville si. Det hadde gått mange lovord om hennes vakre stemme. Gaily Monrad og Clara Hultgren var kanskje også mulig å få med. Clara Hultgren kjente han jo, hun hadde vært innom forretningen.

Det hele begynte å ta form. Om jeg nå også får med Henrik Klausen? Det ville bli suksess! Den som intet våger, og så videre. Det er mandag etter stengetid, og Johan legger i vei ned til Munkedamsveien. En time etter kan han også føye Henrik Klausen til sin liste. Gudmund hadde vært i kontakt med Ansgar Guldberg, og også han kunne tenke seg å la Guldbergs Kvartet synge.

De engelske teknikerne ville ha et standsmessig og sentralt hotell til opptakene i desember. Johan hadde vært i kontakt med Grand Hotel, og det var i orden med leie av er par rom i desember. Maja Flagstad hadde sagt seg villig til å akkompagnere på piano. Enkelte andre musikere skulle han nok også få tak i i løpet av november. Der var blitt 3. november, og Johan Johnsen dypper pennen i blekkhuset og tar til å skrive: “… og alt skulle derfor være i orden fra vår side til innspillingen i desember. Jeg har bedt kunstnerne om å lage en liste over hva de ønsker å bidra med.

“Med Høyaktelse
Brødrene Johnsen
Agentur for The Gramophone Company i Kristiania”

Ja, slik kan forberedelsene ha foregått. Svaret på om det virkelig foregikk slik, får vi sannsynligvis aldri vite.

Teksten er hentet fra Vanbergs bok Da de første grammofonstjernene sang seg inn i evigheten ((Nasjonalbibliotekets skrifter, 2005). Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.

Fotografiet viser Stortorvet cirka 1910, Brødrene Johnsens lokaler kan ses i bygningen helt til venstre.

KONTAKT
E-post: kontakt@popsenteret.no
Sentralbord : 22 46 80 20 (9-16 / 11-17)

ÅPNINGSTIDER

Tirs / ons / fre: kl. 10:00 - 16:00
Torsdag: kl. 10:00 - 19:00 
Lør - søn: kl. 11:00 - 17:00
Mandag: Stengt

Stengte dager 2020

NYTTÅR: 1.-5. jan

PÅSKE: 9.-13 april

MAI: 1, 17, 21, 31 

JUNI: 1 

JUL: 23. des -3. jan

Utleie/event : Hver dag til 02:00
 

Kaféscenen 

Kun utleie 

 

 

NYHETSBREV FRA POPSENTERET

Vær først ute med spennende nyheter!

Meld deg på HER