Dansemusikkens utvikling på 20-tallet

Dansemusikkens utvikling på 20-tallet

I sin bok om moderne dansemusikk (1945) skriver Øivind Bergh at når den moderne dansemusikkens historie i Norge skal skrives, vil den stort sett handle om utviklingen i Oslo.

Vi starter i 1920-årene. I ca. 1922 kunne Osloborgerne høre det engelske bandet The Manhatten Five på Logen i Kristiania, som Oslo het fram til 1925. Besetningen var altsaksofon, tenorsaksofon, banjo, piano og slagverk. Et musikkinteressert publikum i Kristiania likte det de hørte, og det skulle komme mer.

I den første tiden var banjoen, mandolinen, fiolinen, pianoet og slagverket sentrale instrumenter, i tillegg til saksofonen. Oslo Original Jazzband gjør plateinnspilling i 1925 for plateselskapet Odeon, med Hjørdis Haslum på fiolin, Russel Jones på banjo og Alf Peaters på piano. Det er første gang ordet jazz nevnes på en plateetikett i Norge, uten at innspillingene minner alt for mye om jazz.

Gode og spennende representanter for dansemusikken i hovedstaden i begynnelsen av 1920-årene var Synco Ramblers og Sixpence. Et sentralt musikknavn i Kristiania på denne tiden var engelsk-canadiske Jack Harris, som utviklet Bristolorkesteret til å bli et orkester av høy standard. Innledningsvis med engelske musikere, etter hvert med norske.

I et intervju med Aftenposten i mars 1921 hevder Harris at publikum nå ønsker mer liv i musikken, mer fart, og like hektisk som livet selv. Ifølge Harris gjelder det å finne på noe nytt, nye instrumentsammensetninger, og ikke minst frigjøre seg fra noter. I årene 1921 til 1923 ble Bristolorkesteret ledende innen den norske dansemusikken, i en tid da både jazz- og charleston-feberen var rådende.

Også valsen har stor popularitet i denne perioden, med valsekongen Reidar Thommessen som den ledende norske valsekomponisten. I tillegg var Alf Peaters en av de ledende norske komponistene innen den lettere underholdningssjangeren. En lang rekke populære slagere kom fra Peaters hånd.

På midten av 1920-tallet dukker navnet Kristian Hauger stadig oftere opp. Han hadde et lite og populært orkester på Casino, og ble i 1928 en verdig arvtager av Bristolorkesteret, noen år etter at Jack Harris hadde satt sitt kvalitetsstempel på orkesteret. Komposisjoner som ”Karl Johan”, ”Blåklokker” og ”Når kastanjene blomstrer i Bygdø allè” er laget av Hauern’, som han populært ble kalt. Av egne kom­posisjoner likte han best “Godnatt” (1937)

På denne tiden og inn på 1930-tallet får vi en rekke dyktige orkesterledere i Norge som Bjarne Amdahl, Carsten Carlsen, Thode Fagelund, Willie Vieth, Lars Minsås, Villy Johansen, Jolly Kramer Johansen og ikke minst Øivind Bergh. Sistnevnte ledet Bristolorkesteret på en lang rekke grammofoninnspillinger på 1930- og 40-tallet, og var sterkt delaktig i at orkesteret holdt et høyt nivå over lang tid.

Til tross for mange dyktige orkesterledere og musikere var ikke den norske danse- og slagermusikken uten problemer. Et problem var at det norske publikum ofte foretrakk de utenlandske plateinnspillingene. I artikkelen “Skal det være en norsk slager? Nei takk!” fortelles det nærmere om hvorfor.

Ill: Faksimile fra FilmJournalen, 1943 (Kristian Hauger, Eva Knardahl)

Kilder: Jac. R. Ødegaard: Slagerboka (1953)
Øivind Bergh: Moderne dansemusikk (1945)

KONTAKT
E-post: kontakt@popsenteret.no
Sentralbord : 22 46 80 20 (9-16 / 11-17)

ÅPNINGSTIDER

Tirs - Fre: kl. 10:00 - 16:00
Lør - Søn: kl. 12:00 - 17:00
Mandag: Stengt

Stengte dager 2020

NYTTÅR: 1.-5. jan

PÅSKE: 9.-13 april

MAI: 1, 17, 21, 31 

JUNI: 1 

JULI: 6.-31.

JUL: 23. des -3. jan

Utleie/event : Hver dag til 02:00
 

Kaféscenen 

Kun utleie 

 

 

NYHETSBREV FRA POPSENTERET

Vær først ute med spennende nyheter!

Meld deg på HER