Hva er en slager?

Hva er en slager?

Revyvisene har i alle år hatt mange tilhengere blant det platekjøpende publikum. I 1920-årene kom også slageren og slagerinteressen for fullt. Slageren, ja. Hva er nå egentlig en slager? Hva som historisk kunne betegnet som en slager var det nok forskjellige meninger om på 1920-tallet. Kunne folkevisene regnes som slagere? Var ikke Schuberts ”Ständchen” nettopp en slager, selv om den hørte inn under det klassiske repertoaret? Var ikke Felix Körlings ”Tre trallande jäntor” en slager, populær, og med folkevisenes livslengde? Hvem var slagerens forløpere?

Tankene går til Frankrike, til både ”Chanson” (utviklet fra gamle folkeviser) og ”Couplet” (som bringer oss inn på operetten). Også wienervalsene har i seg noe av slagerens karakter. Begrepet slager skal ha oppstått i Østerrike på 1880-tallet, og har sin parallell til nåtidens ”hit”. Det vil si en melodi med stor popularitet, ofte kortvarig.

Det en kan si om en slager i 1920- og 30-årene er at både navnet og refrengets gjennomslagskraft betydde mye. Ernst Rolf forsto mye av poenget med slagerens refreng. Satt refrenget, var suksessen ikke langt unna. En lang rekke av hans berømte slagere synges den dag i dag.

Da den spanske komponisten Padilla lanserte ”Ma bien aimèe” nådde den ikke mange. Da Mistinguette sang den under navnet ”Valencia” ble det en verdenssuksess. Det kom flere i samme gate og med samme motiv: ”Montevideo” og ”Barcelona”, uten at de nådde samme høyder.

På mange måter er slageren sin tids melodi, selv om noen få av dem nærmest blir å regne som evig eie. I 1928 var en typisk slager for dette året ”Jeg kysser deres hånd, Madame”. Den ble populær og oversatt til mange språk, og utgitt på plater i mange land. Tangoen ble spilt og sunget med følelse, folk nynnet på den, og plystret den – slageren som hadde truffet både med musikalitet, tekst og tanker. I Norge også med parodien på lur i Einar Roses Odeon-innspilling med tekst av Lyktemannen ”Jeg kysser Deres hund, Madame”.

Slagerens refreng kunne være innledningen på samarbeidet mellom tekstforfatter og komponist. Det kunne ta tid, og det kunne gå fort. Da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha skulle gifte seg i 1929 ble Sven Olof Sandberg tilkalt for å synge inn en vals. Da han kom til Studentersamfunnet, der Odeon hadde sitt studio, hadde han verken tekst eller musikk. Men han hadde med seg den 17-årige svenske komponisten Gunnel Andrèn. Et par timer senere var tekst og melodi skrevet. Carsten Carlsen instrumenterte i en fart, og tre timer etter at Sandberg hadde kommet til Oslo, hadde han sunget inn ”De to” på plate. Voksplaten med ”De to” ble flysendt til Berlin. Så snart Odeons fabrikk hadde presset noen hundre eksemplarer ble de flysendt til Oslo – for å nå bryllupet.

Ill: Faksimile fra Film 1927 (reklame).

Kilder: Jac. R. Ødegaard: Slagerboka (1953)
Øivind Bergh: Moderne dansemusikk (1945)

KONTAKT
E-post: kontakt@popsenteret.no
Sentralbord : 22 46 80 20 (9-16 / 11-17)

ÅPNINGSTIDER

Tirs - Fre: kl. 10:00 - 16:00
Lør - Søn: kl. 12:00 - 17:00
Mandag: Stengt

Stengte dager 2020

NYTTÅR: 1.-5. jan

PÅSKE: 9.-13 april

MAI: 1, 17, 21, 31 

JUNI: 1 

JULI: 6.-31.

JUL: 23. des -3. jan

Utleie/event : Hver dag til 02:00
 

Kaféscenen 

Kun utleie 

 

 

NYHETSBREV FRA POPSENTERET

Vær først ute med spennende nyheter!

Meld deg på HER