Møt Popsenterets kunstneriske leder

Møt Popsenterets kunstneriske leder

Hva slags bakgrunn og erfaring har du som gjør at du har kunnet utvikle innhold og form på Popsenteret?
Popsenteret er et prosjekt som var skreddersydd for en med min brokete bakgrunn. Det er vanskelig å se eksakt hva som er mest relevant. Det er en nok en kombinasjon av mange faktorer som har dreid seg rundt sceneproduksjon, TV-produksjon, utstillinger og musikk – alt med fokus på å fortelle noe med alle de forskjellige virkemidlene.
 

Kan du nevne noen eksempler?
Noen eksempler på hva jeg har gjort er manusutvikling og regi for både tv og teater, vært styreformann i by:Larm, sceneprodusent for blant annet Alarmprisen og Seigmen, coverdesign, installasjonsutstilling til 1000-årsmarkeringen og film/performance på bygninger og i byrom (siste: Terje Vigen på containere på havnen i Yokohama).

 

Hvordan vil du beskrive ditt forhold til populærmusikk?
Jeg lytter til musikk på mange forskjellige måter, som for eksempel arbeidsmusikk for å være i min egen verden, reisemusikk for å forsterke togturens ”fly-forbi-de-merkeligste-steder-der-det-bor-folk-følelse” og så er jeg en plagsom misjonær som holder på med de gamle LP´ene mine når jeg har folk på besøk. 

Jeg dannet nok en del av musikksmaken min på midten og slutten av åttitallet. Det var mye norsk postpunk/nyveiv, synth og svart rock som preget meg. Jeg skrev låter og var vokalist i et meget lokalt synthrockband som het The Oscillators fra 1987 til 1992. Vi solgte nesten hundre kassetter. Vi skrev først på engelsk, så på norsk, veldig inspirert av Kjøtt, The Aller Værste, Raga Rockers, DumDum Boys og DePress. I tillegg likte vi synth og nyveiv som Depeche Mode, The Cure, Soft Cell, Japan, Human League, Heaven 17, Talking Heads og de noe tyngre Nitzer Ebb og Front 242. 

Likevel er det nok min første store musikkopplevelse, David Bowie, som fremdeles treffer meg kraftigst i hjertet. Tror ikke det finnes noen finere eller for så vidt sykere låt enn ”Space Oddity”, noe mer fullkomment album enn ”Hunky Dory” eller en fetere danselåt enn ”Fashion”.

 

Har du en favorittlåt?
En låt som betyr mye for meg er ”Exit Music (For a Film)” fra Radioheads fantastiske album OK Computer. Denne låta er ganske trist, veldig vakker og filmatisk. Hørte mye på albumet da faren min gikk bort i 1998, året etter at dette albumet kom ut. Den plata hadde alt det jeg trengte på det tidspunktet. Det er et jo også et mesterverk fra start til slutt. 

 

Hva er din favorittdel av Popsenteret?
Det er vanskelig å velge. Jeg har jo et sterkt forhold til alle ”barna mine” på senteret. Og som barn flest er de ganske forskjellige. Liker godt å gå igjennom pophistorievandringen, fordi det er et overflødighetshorn av objekter, lyder og levende bilder. Selv om jeg har sittet mye med stoffet fra manus til ferdig redigering, oppdager jeg stadig nye ting som plutselig oppstår når jeg ser flere ting sammen. Leting i egne minner på Minnestasjonene er også noe jeg kan gjøre i lang tid. Suget i magan på Sceneskrekk, der en kan stå foran et tettpakket Garage eller møte et gedigent Øya-publikum er kanskje blant de mest spektakulære opplevelsene sammen med Tidsmaskinrommet. Tror likevel mange vil synes som meg at det er gøy å synge inn en låt, mikse den, lage cover med en selv på og kanskje spille inn en musikkvideo. Svaret røper vel at jeg ikke klarer å velge.  Kan jo ikke velge ett barn fremfor et annet...

 

Hvordan skiller Popsenteret seg fra andre musikksentre som Rockheim og Namsos Rock City?
Rockheim er det nasjonale senteret for pop og rock og Namsos Rock City et ressurssenter for bransjen samt opplevelsessenter med fokus på trønderrock. Popsenteret på sin side er det regionale senteret for norsk populærmusikk i Oslo og Østlandet. Undertittelen ”populærmusikkens hus i Oslo” gjenspeiler at vi skal ha et særskilt fokus på musikk fra Østlands-området.

Parallellene er dog kanskje klarest mellom Popsenteret og Rockheim. Vi har begge en kombinasjon mellom det digitale og analoge grensesnittet, og deler av materialet presenterer samme historien da mange norske artister har operert i Oslo. Likevel har vi ganske forskjellige formidlingsplattformer og måter å fortelle på, i tillegg til at vi har femti år lengre historielinje. Vi starter før pop og rock blir begreper i det hele tatt - før ungdom fantes.

Historievandringen vår begynner med de første kommersielle norske utgivelsene som etter sigende spilles inn på en suite på Grand hotel i 1904 for å være klare i det nye norske markedet i 1905. Det gjør at vi i den historiske delen i huset forteller om populærmusikken parallelt med samfunnsutvikling, påvirkning utenfra, Oslos kulturhistorie, teknisk utvikling og medieutvikling i det moderne Norge.

I alt synes jeg det er veldig bra at det er diverserende formater for de besøkende. Publikum kan få to helt forskjellige opplevelser om de besøker begge steder.Vi skal heller ikke glemme at Rockheim er nasjonalarenaen – og Popsenteret er Oslos klubbhus - med noe lengre historie, riktignok.

 

Hvilke andre kvaliteter skal Popsenteret ha ved siden av opplevelsessenteret?
Vi er opptatt av å være et sted for den store bredden arrangementer tilknyttet populærmusikk eller populærkultur. Vi håper at de som kommer til oss for å delta på seminarer, workshops, quiz, plateslepp, festivaler og konserter får opplevelser de ikke kan få andre steder Vi vil også være en arena for samarbeid med andre gode krefter i vår region, med mediepartnere, sponsorer og med andre sentre.

Ønsket vårt er i tillegg å vise frem Oslo som musikkby i samarbeid med foreningen Musikkbyen Oslo. Vi vil inspirere publikum til å bruke byens musikktilbud aktivt i større grad enn de kanskje gjør. Det er viktig at vi i tillegg til å vise musikkhistoriske bilder av hovedstaden, også er med på å vise frem musikkbyen vår i nåtid, med fokus på at den skal ha en lang og god fremtid.

 

Hva ønsker du at publikum skal sitte igjen med etter et besøk på Popsenteret?
Jeg håper publikum vil merke at populærmusikk betyr og har betydd mer for dem enn de var klar over - at vår formidling treffer noe i dem som minner dem på både gode som dårlige opplevelser, eller kanskje en hel epoke i livet deres.

Det viktigste for oss som jobber med dette er å formidle at Popsenteret er et hus publikum kan komme tilbake til. Neste gang er det en ny temautstilling og stadig nytt materiale som jevnlig skal pumpes inn i systemet. Dette huset er ikke ferdig når det åpner. Det er uhorvelige mengder stoff vi skal fôre huset med i årene som kommer. Vi er ikke et leksikon, men vil stadig øke mengden godt kurert og spennende formidlet stoff. Slikt tar selvsagt tid, og jeg er dermed sikker på at noen kommer til å bli oppgitt over at vi ikke har med ting de bryr seg om. Til dem er det bare å si at vi vil ha kjeft – eller konstruktiv kjeft som vi liker å kalle det. Det vil gjøre at senteret vil leve mange år fremover og vokse sammen med publikum.

KONTAKT
E-post: kontakt@popsenteret.no
Sentralbord : 22 46 80 20 (9-16 / 11-17)

ÅPNINGSTIDER

Tirs - Fre: kl. 10:00 - 16:00
Lør - Søn: kl. 12:00 - 17:00
Mandag: Stengt

Stengte dager 2020

NYTTÅR: 1.-5. jan

PÅSKE: 9.-13 april

MAI: 1, 17, 21, 31 

JUNI: 1 

JULI: 6.-31.

JUL: 23. des -3. jan

Utleie/event : Hver dag til 02:00
 

Kaféscenen 

Kun utleie 

 

 

NYHETSBREV FRA POPSENTERET

Vær først ute med spennende nyheter!

Meld deg på HER